Pensjon: slik planlegger du en trygg og komfortabel pensjonstilværelse

Jeg husker første gang jeg virkelig begynte å tenke på pensjon – det var faktisk da jeg så min egen far slite økonomisk etter at han gikk av med pensjon. Han hadde jobbet hele livet, men hadde aldri rigtig satt seg ned og regnet på hva han faktisk kom til å trenge når inntekten fra jobb forsvant. Det var en vekker for meg, og jeg innser nå hvor viktige økonomiske valg er i dagens samfunn.

I vårt moderne samfunn har pensjonssystemet endret seg drastisk. Vi kan ikke lenger stole på at staten eller arbeidsgiveren alene skal sørge for en komfortabel pensjonstilværelse. Samtidig lever vi lenger og har høyere forventninger til livskvalitet enn tidligere generasjoner. Det betyr at vi må ta mer ansvar selv – og jo tidligere vi begynner, desto bedre.

Etter å ha jobbet med personlig økonomi i mange år, har jeg sett alt for mange som kommer til meg i 50-årene og sier: «Jeg burde ha begynt for ti år siden.» Men sannheten er at det beste tidspunktet å begynne å planlegge pensjon er i dag, uansett hvor gammel du er. Hver krone du setter av nå, jobber for deg i mange år fremover.

Gjennom denne artikkelen vil vi utforske hvordan du kan tenke smart om pensjon, fra små hverdagsvalg som får stor effekt over tid, til hvordan du forstår det komplekse systemet av lån, renter og sparing som former din økonomiske fremtid. Dette handler ikke om å bli rik raskt, men om å bygge trygghet og komfort for den dagen du ønsker å trappe ned.

Hvorfor økonomiske valg er avgjørende for pensjonstiden

La meg starte med en liten historie: En kollega av meg, Lars, kjøpte seg en dyr kaffe hver dag på vei til jobb. «Det er bare 45 kroner», sa han alltid. Men når vi regnet på det, så var det over 11.000 kroner i året – bare på kaffe! Over en 30-årig yrkeskarriere blir det mer enn 330.000 kroner, og det er uten å regne på avkastning hvis han heller hadde spart pengene.

Dette eksempelet illustrerer noe grunnleggende ved økonomisk planlegging: små valg akkumuleres til store summer over tid. Vi lever i et samfunn hvor vi konstant blir fristet til å bruke penger – sosiale medier viser oss livet til andre, reklame forteller oss hva vi «trenger», og kredittkortet gjør det enkelt å si ja til ting vi egentlig ikke har råd til.

Samtidig har pensjonssystemet i Norge endret seg betydelig de siste tiårene. Der våre foreldre kunne regne med en relativt forutsigbar alderspensjon, må vi i dag forholde oss til et system som i større grad belønner dem som sparer selv. Den nye pensjonsreformen fra 2011 innebærer at pensjonen din beregnes ut fra hele yrkeskarrieren din, ikke bare de beste årene som før.

Jeg har opplevd mange som kommer til meg og sier de «ikke har økonomi til å spare til pensjon». Men når vi setter opp budsjettet deres sammen, finner vi ofte rom for sparing ved å gjøre små justeringer i hverdagen. Det handler ikke om å leve som en gjerrigknark, men om å være bevisst på hvor pengene går.

Inflasjon er en annen faktor som mange undervurderer. En krone i dag er ikke verdt det samme som en krone om 20 år. Hvis inflasjonen ligger på 2-3 prosent årlig (som er normalt), vil pengene dine ha mistet omtrent halvparten av kjøpekraften på 25 år. Det betyr at hvis du trenger 500.000 kroner årlig for å leve komfortabelt i dag, kan du trenge det dobbelte for samme levestandard når du går av med pensjon.

Små hverdagsvalg som gir store pensjonsgevinster

Noen ganger er det de minste endringene som gir størst effekt over tid. Jeg husker jeg møtte en dame som het Kari på et foredrag for et par år siden. Hun fortalte at hun hadde begynt å lage matpakke i stedet for å kjøpe lunsj på jobb. «Det sparer meg for rundt 80 kroner dagen», sa hun. På årsbasis blir det nesten 20.000 kroner – penger hun nå setter inn på en pensjonssparing.

La oss se på noen konkrete områder hvor små justeringer kan gi store utslag på pensjonskontoen din:

Mat og dagligvarer: det stille penslekket

Nordmenn kaster mat for rundt 5.000-8.000 kroner per husholdning hvert år, ifølge Matvett. Det er penger rett ut av vinduet! Jeg har selv blitt mer bevisst på dette etter at barna mine begynte å påpeke hvor mye mat vi kastet. Nå lager jeg handleliste basert på hva vi faktisk skal spise de neste dagene, og sjekker kjøleskapet før jeg drar til butikken.

En annen ting jeg har lagt merke til er hvor mye impulskjøp koster over tid. De små tingene vi «bare» legger i handlekurven – en sjokolade her, et magasin der, en avokado som ikke var på lista. Hvis du handler for 200 kroner ekstra i måneden på slike impulser, er det 2.400 kroner årlig som kunne gått til pensjonssparing.

Måltidsplanlegging har blitt min favorittstrategi. Hver søndag setter jeg meg ned og planlegger ukens middager. Ikke bare sparer jeg penger på handleturene – jeg sparer også tid og stress i hverdagen. Og når stresset reduseres, tar vi ofte færre dårlige økonomiske beslutninger.

Transport: mer enn bare drivstoffutgifter

Mange tenker på bil som en nødvendighet, men det er verdt å regne på de faktiske kostnadene. NAF anslår at en gjennomsnittlig personbil koster rundt 5.000-7.000 kroner måneden når du regner med alt: forsikring, drivstoff, verksted, væreskje, avskrivning og finansiering.

Jeg bor selv i en by hvor jeg kunne klart meg uten bil ved å kombinere sykkel, kollektivtransport og leiebil ved behov. Men jeg har beholdt bilen av bekvemmelighet. Det er et valg jeg har tatt bevisst, men jeg er klar over at det koster meg rundt 70.000 kroner årlig – penger som alternativt kunne gått til pensjonssparing.

For noen kan det være aktuelt å gå ned fra to til én bil i husholdningen, eller å velge en mindre og mer økonomisk bil. Andre kan spare tusenvis på å sykle eller gå til jobb noen dager i uka. Poenget er ikke å gjøre livet ditt vondt, men å være bevisst på kostnadene og valgene du tar.

Bolig: den største utgiftsposten for de fleste

Boligutgifter utgjør gjerne 25-40 prosent av inntekten til norske husholdninger. Det betyr at selv små prosentuelle besparelser her kan gi store utslag for pensjonssparingen din.

En ting jeg selv har gjort er å bytte strømleverandør når avtalen går ut. Det er ikke dramatisk, men sparer meg for noen tusen kroner årlig. Jeg har også blitt mer bevisst på hvor mye strøm vi bruker – ikke av miljøhensyn primært, men fordi hver krone teller når du ser på det store bildet.

Boliglån er et kapittel for seg selv, som vi kommer tilbake til. Men selv enkle ting som å se over forsikringene dine årlig, få tilbud fra flere selskaper, og vurdere om du er over- eller underforsikret, kan spare deg for tusener av kroner.

Abonnementsfellen: de små summene som blir store

Jeg gjorde en øvelse i fjor hvor jeg skrev opp alle abonnementene mine: Netflix, Spotify, treningsstudio, ulike apper, aviser, mobilabonnement – listen ble lang! Til sammen betalte jeg over 3.000 kroner måneden for tjenester jeg brukte i varierende grad.

Etter å ha gått gjennom lista kansellerte jeg de abonnementene jeg brukte minst, og forhandlet om bedre priser på noen av de andre. Resultatet? Jeg sparte nesten 1.000 kroner måneden, som nå går rett til pensjonssparing. Det er 12.000 kroner årlig uten at jeg merker noen forskjell i hverdagen.

Det som slo meg var hvor lett det var å melde seg på disse tjenestene, men hvor tungvint det ofte er å si opp igjen. Mange selskaper håper på at vi glemmer abonnementene eller synes det er for mye styr å si opp. Men det er verdt bryderiet – både for lommeboka og for prinsipper.

Lån og renter: forstå bankenes logikk

Første gang jeg skulle ta opp boliglån, føltes det som å snakke et fremmed språk. Banken hadde sine termer, sine regler, og sine vurderinger som ikke alltid var lett å forstå. Etter mange år med å hjelpe folk med deres økonomi, har jeg lært at det lønner seg å forstå hvordan banken tenker – ikke for å manipulere systemet, men for å ta bedre beslutninger.

Banker er i bunn og grunn risikovurderings-eksperter. Alt de gjør handler om å vurdere sannsynligheten for at du klarer å betale tilbake lånet du ber om, og prissette risikoen tilsvarende. Jo høyere risiko banken mener du representerer, desto høyere rente må du betale.

Hva påvirker renten din?

Den renten du blir tilbudt består av flere komponenter. Først har du styringsrenten, som Norges Bank setter. Dette er grunnrenten i økonomien, og påvirker alle andre renter. Over denne legger banken sine egne påslag basert på din individuelle risikoprofil.

Din kredittverdighet er kanskje den viktigste faktoren banken vurderer. Dette inkluderer inntekt, hvor stabil jobben din er, hvor mye gjeld du har fra før, og ikke minst – din betalingshistorikk. Har du betalingsanmerkninger eller misligholdte regninger, vil dette påvirke både om du får lån og hvilken rente du tilbys.

Egenkapital er en annen avgjørende faktor, spesielt ved boliglån. Jo mer egenkapital du har, desto mindre risiko representerer du for banken. Hvis boligmarkedet faller og de må selge boligen din for å få dekket lånet, er de mer trygg på å få pengene tilbake hvis du har betydelig egenkapital i boligen.

Jeg har sett mange som blir overrasket over at renten kan variere så mye mellom ulike kunder i samme bank. En kunde med fast jobb, høy inntekt, og god betalingshistorikk kan få flere prosent lavere rente enn en kunde med mer usikker økonomi. Det kan høres unfair ut, men fra bankens perspektiv er det logisk risikostyring.

Hvordan rentenivået påvirkes av eksterne faktorer

Styringsrenten settes av Norges Bank basert på deres vurdering av økonomien som helhet. Når økonomien vokser raskt og det er fare for overoppheting og høy inflasjon, hever de renten for å «bremse» økonomien. Når økonomien går tregt og det er fare for resesjon, senker de renten for å stimulere til mer aktivitet.

Dette virker abstrakt, men påvirker ditt hverdagsøkonomi direkte. Under finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020 så vi historisk lave renter fordi sentralbankene ville stimulere økonomien. For låntakere var dette fantastisk – mange fikk refinansiert lånene sine til mye bedre vilkår.

Men renter som går opp igjen, som vi har sett de siste årene, betyr høyere lånekostnader. For folk med mye gjeld kan dette være tøft. Jeg husker jeg møtte et par som hadde strukket seg langt for å kjøpe drømmehuset sitt når renten var på historisk lave nivåer. Da renten begynte å stige, måtte de selge og flytte til noe mindre.

Internasjonale forhold påvirker også norske renter. Hvis det er uro i verdensøkonomien, øker ofte rentene fordi investorer krever høyere kompensasjon for risiko. Valutakursen spiller også inn – hvis krona svekkes, kan det presse rentene oppover for å støtte valutaen.

Muligheter for bedre lånevilkår

Mange tror at renten de får når de tar opp lån er hugget i stein, men det stemmer ikke. Din økonomiske situasjon endrer seg over tid, og det samme gjør bankenes vurdering av deg som kunde.

La oss si at du tok opp boliglån for fem år siden med begrenset egenkapital og kanskje litt usikker jobbsituasjon. I mellomtiden har du fått fastere jobb, høyere lønn, og boligen har steget i verdi slik at du nå har mye mer egenkapital. Dette endrer din risikoprofil betydelig, og du har god grunn til å forvente bedre lånevilkår.

Konkurranse mellom bankene arbeider også i din favør. Banker kjemper om kunder, spesielt gode kunder med lav risiko. Hvis du har blitt en mer attraktiv kunde over tid, kan det lønne seg å få tilbud fra flere banker og bruke dette til å forhandle med din nåværende bank.

Jeg har hjulpet mange med å refinansiere lånene sine når deres økonomiske situasjon har bedret seg. Selv en reduksjon på ett prosentpoeng i rente kan bety titusener av kroner i besparelse over låneperioden.

Det er også verdt å vurdere om lånestrukturen din er optimal. Kanskje har du flere smålån med høy rente som kunne samles i ett større lån med lavere rente? Eller du har kredittkortgjeld som det kunne lønne seg å refinansiere til et billigere alternativ?

Grunnleggende om pensjonssystemet i Norge

Når jeg forklarer det norske pensjonssystemet til folk, pleier jeg å bruke bildet av en tretrinns-rakett. Hver etasje har sin funksjon, og sammen skal de få deg trygt frem til målet: en komfortabel pensjonstilværelse.

Første etasje er folketrygden – den pensjonen alle som har bodd eller jobbet i Norge får fra NAV. Dette er bunnplanken som skal sikre at ingen faller helt utenfor, men det er viktig å forstå at dette alene sjelden gir en komfortabel levestandard.

Andre etasje er tjenestepensjon fra jobben din. Dette er en obligatorisk ordning som arbeidsgiveren din må tilby, men størrelsen og vilkårene varierer enormt mellom ulike jobber og sektorer. Noen får svært gode pensjonsordninger, andre får det minimale som loven krever.

Tredje etasje er privat pensjonssparing – de pengene du selv setter av. Dette er etasjen du har mest kontroll over, og ofte den som avgjør om pensjonstiden blir komfortabel eller bare OK.

Folketrygden: det statlige sikkerhetsnettet

Jeg husker da min egen mor skulle beregne pensjonen sin fra NAV for første gang. Hun hadde jobbet deltid i mange år da jeg var liten, og var bekymret for om hun ville få nok. Heldigvis har folketrygden et såkalt garantipensjonsnivå, som sikrer at alle får en minimumspensjon selv om arbeidsinntekten har vært lav.

Men la oss være ærlige: garantipensjonen er ikke særlig høy. For en enslig person ligger den på rundt 230.000 kroner årlig (2024-nivå). Det kan dekke de mest grunnleggende behovene, men gir ikke rom for mange ekstra-utgifter eller uforutsette hendelser.

Folketrygden beregnes nå ut fra hele yrkeskarrieren din, fra du fyller 13 år til du går av med pensjon. Alle inntekter over 2G (grunnbeløpet i folketrygden, som er rundt 124.000 kroner) teller med i beregningen. Dette betyr at hvert år du jobber og tjener penger, påvirker pensjonen din.

En ting mange ikke tenker på er at folketrygden justeres årlig, men ikke nødvendigvis i takt med lønnsveksten i samfunnet. Dette kalles «levealdersjustering» og betyr at pensjonen kan tape seg relativt til den generelle levestandarden over tid.

Tjenestepensjon: arbeidsgivers bidrag

Alle ansatte i Norge har rett til tjenestepensjon fra arbeidsgiveren, men det er stor forskjell på ordningene. Hvis du jobber i offentlig sektor, har du trolig en relativt sjenerøs pensjonsordning. Jobber du privat, kan ordningen være alt fra svært god til det minimale loven krever – som er 2 prosent av lønn mellom 1G og 7,1G.

Jeg har møtt mange som ikke engang vet hvilken pensjonsordning de har på jobben. Det er synd, fordi dette er informasjon som kan påvirke karrierevalg og planlegging for fremtiden. Ta deg tid til å sette deg inn i vilkårene for din tjenestepensjon – ofte finner du informasjonen på intranett eller kan spørre HR-avdelingen.

En viktig ting å forstå er at tjenestepensjon ofte er knyttet til at du blir i jobben over tid. Mange ordninger krever at du jobber i bedriften i flere år før du får full opptjening. Hvis du bytter jobb ofte, kan du risikere å tape pensjonsrettigheter underveis.

Samtidig har du rett til å ta tjenestepensjonen med deg når du skifter jobb, gjennom såkalte «felles pensjonsordninger» eller ved overføring til ny arbeidsgiver. Men praktiske forhold kan gjøre dette komplisert, så det lønner seg å sette seg inn i reglene.

Privat pensjonssparing: din tredje pensjonsstolpe

Dette er kanskje den mest interessante delen av pensjonsplanleggingen, fordi det er her du selv har kontroll. Samtidig er det her mange blir overveldet av alle valgene og mulighetene. Jeg pleier å si at det viktigste ikke er å finne den perfekte løsningen, men å begynne – og så justere underveis.

Det finnes flere måter å spare til pensjon på, og ofte er en kombinasjon av flere metoder den beste strategien. La meg gå gjennom de viktigste alternativene og hva jeg har lært om fordeler og ulemper ved hver av dem.

IPS (Individuell pensjonsordning): skattefordelen som lønner seg

IPS er en spareform som er spesielt designet for pensjonssparing, og som gir deg skattefradrag på innskuddene du gjør. Du kan sette inn opptil 40.000 kroner årlig og få trekke dette fra på skatten. For mange blir dette som å få «rabatt» på pensjonssparingen.

La oss si at du har 30 prosent marginalskatt og setter inn 40.000 kroner på IPS. Da sparer du 12.000 kroner i skatt, så den reelle kostnaden for deg blir bare 28.000 kroner. Men du har likevel 40.000 kroner som jobber for deg på pensjonskontoen!

Ulempen med IPS er at pengene er «låst» til du fyller 62 år. Du kan ikke bare ta dem ut hvis du trenger penger til noe annet. For noen oppleves dette som en begrensning, for andre er det en fordel fordi det «tvinger» dem til å la pensjonspengene være i fred.

Jeg har selv IPS og ser på skattefordelen som en bonus på toppen av den vanlige spareavkastningen. Men det er viktig å forstå at også uttak fra IPS beskattes som vanlig inntekt når du tar dem ut som pensjonist.

BSU (Boligsparing for ungdom): ikke bare for boligkjøp

Selv om BSU primært er ment for førstegangs boligkjøpere under 34 år, kan det også fungere som en fleksibel spareform som kan konverteres til pensjonssparing senere. Du får skattefradrag på innskudd opptil 25.000 kroner årlig, og pengene kan stå og vokse skattefritt.

Hvis du ikke bruker BSU-midlene til boligkjøp, kan du beholde kontoen og la pengene stå til du fyller 62 år. Da kan du ta dem ut skattefritt. Dette gir deg mer fleksibilitet enn IPS, men lavere årlig spareramme.

En strategi jeg har sett flere unge bruke, er å maksimere BSU først (siden du ikke kan få den tilbake hvis du blir for gammel), og så starte med IPS i tillegg når økonomien tillater det.

Aksjer og fond: den lange terminalens beste venn

Historisk sett har aksjemarkedet gitt høyest avkastning over lange perioder, selv om det svinger mye på kort sikt. Siden pensjonssparing handler om å bygge formue over 20-40 år, kan aksjer og aksjefond være fornuftige komponenter i porteføljen din.

Men la meg være helt ærlig: aksjeinvesteringer krever at du tåler opp- og nedturer. Jeg husker hvor ubehagelig det var å se porteføljen min falle med 30-40 prosent under finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020. Men de som holdt ut og ikke solgte i panikk, har fått god avkastning på lang sikt.

For pensjonssparing anbefaler mange å starte med brede indeksfond som følger hele aksjemarkedet, heller enn å prøve å plukke enkeltaksjer. Dette gir deg spredning av risiko og lave kostnader. Etter hvert som du lærer mer, kan du vurdere å bli mer aktiv hvis du har interesse for det.

En viktig regel for pensjonssparing i aksjer er å redusere aksjeandelen jo nærmere pensjonsalder du kommer. Mange bruker tommelfingerregelen «100 minus alder» – hvis du er 30 år, kan 70 prosent av pensjonssparingen være i aksjer. Er du 55, kan 45 prosent være i aksjer.

Bankinnskudd: trygt men beskjedent

Å spare pensjonspenger på vanlig bankkonto eller høyrentekonto er det tryggeste alternativet, men også det som historisk har gitt lavest avkastning. Med dagens renter på 2-4 prosent og inflasjon på rundt samme nivå, vokser ikke kjøpekraften din nevneverdig over tid.

Likevel har bankinnskudd sin plass i en pensjonsstrategi. Det kan være smart å ha en del av pensjonssparingen i trygge plassering, spesielt når du nærmer deg pensjonsalder. Og for folk som blir svært stresset av svingninger i aksjemarkedet, kan det være bedre med lav men stabil avkastning enn å risikere å selge alt i panikk under et markedsfall.

En strategi jeg ofte foreslår er å starte med det du er komfortabel med. Hvis det betyr å begynne med bankinnskudd mens du lærer mer om andre alternativer, så er det greit. Det viktigste er å komme i gang med å spare.

Livsstilsvalg som påvirker pensjonskravet ditt

En ting som slo meg da jeg begynte å planlegge min egen pensjon, var hvor forskjellig folk har det som pensjonister. Noen reiser verden rundt, andre holder seg hjemme og lever beskjedent. Noen har dyre hobbyer, andre nøyer seg med å lese bibliotekbøker og gå turer.

Det finnes ikke én «riktig» pensjonistlivsstil, men valgene du tar nå påvirker hvilke muligheter du har senere. La meg dele noen refleksjoner om hvordan forskjellige livsstilsvalg kan påvirke hvor mye du trenger å spare til pensjon.

Bolig: den største pensjonsfaktoren?

For de fleste utgjør boligutgifter den største delen av budsjettet, både før og etter pensjonering. Beslutningen om du skal eie eller leie, hvor du skal bo, og hvordan du finansierer boligen, har derfor stor betydning for pensjonskravet ditt.

Mange drømmer om å ha nedbetalt boliglånet til de går av med pensjon. Det gir en trygg følelse og reduserer de månedlige faste utgiftene betydelig. Men det betyr også at du binder opp kapital i boligen som ikke gir avkastning på samme måte som andre investeringer kunne gjort.

Jeg kjenner folk som bevisst har valgt å bo i mindre bolig enn de har råd til, for å ha mer penger til annen sparing og opplevelser. Andre har prioritert stor bolig og mye plass, men må derfor spare mer til pensjon for å opprettholde den samme levestandarden.

Et interessant alternativ som blir mer vanlig, er å se på boligen som en del av pensjonssparingen. Du kan for eksempel kjøpe en større bolig mens du er yrkesaktiv, og så selge og kjøpe noe mindre når du pensjonerer deg. Differansen kan finansiere en del av pensjonstiden din.

Reising og opplevelser: budsjett for drømmene

Mange ser frem til å reise mer når de får tid som pensjonister. Samtidig kan reising være dyrt, så dette må budsjetteres som del av pensjonsplanleggingen. Jeg har møtt pensjonister som angrer på at de ikke sparte mer til reising, og andre som sparte så mye at de aldri turte å bruke pengene på opplevelser.

En strategi som kan fungere er å «øve» på pensjonsreisingen mens du fortsatt jobber. Ta noen lengre ferier og se hvor mye de koster, slik at du kan regne dette inn i pensjonskravet ditt. Kanskje oppdager du at du ikke trenger så mye som du trodde, eller kanskje du innser at reisedrømmene krever mer sparing enn du hadde planlagt.

Det er også verdt å tenke på at reiseevnen kan endre seg med alderen. Det er en grunn til at mange pensjonister reiser mest de første årene etter at de slutter å jobbe, mens de fortsatt har helse og energi til det.

Hobbyer og aktiviteter: hva koster interessene dine?

Noen hobbyer koster lite – å lese, gå turer, drive med hagearbeid. Andre kan være kostbare: golf, seiling, samleobjekter, kunst. Tenk gjennom hvilke aktiviteter du tror du vil fortsette med som pensjonist, og hva de koster årlig.

Samtidig kan pensjonisttiden åpne for nye interesser som du ikke har hatt tid til tidligere. Kanskje vil du lære nye ferdigheter, ta kurs, eller engasjere deg i frivillighetsarbeid. Det er vanskelig å budsjettere for det ukjente, men det kan være lurt å ha en buffer for nye opplevelser.

Jeg har lagt merke til at mange pensjonister oppdager at de trenger mindre penger enn de trodde, fordi de ikke lenger har de samme arbeidsrelaterte utgiftene og har mer tid til å gjøre ting billigere selv. Men andre oppdager at de vil bruke mer på opplevelser og komfort når de har tiden til å nyte det.

Større økonomiske beslutninger: når du må tenke grundig

I løpet av en yrkeskarriere tar vi alle flere store økonomiske beslutninger som påvirker pensjonssituasjonen vår: kjøp av bolig, bilvalg, utdanning, karrierevalg, og ikke minst – når vi skal slutte å jobbe. Disse valgene er ofte irreversible, eller i hvert fall vanskelige å endre, så det lønner seg å tenke grundig gjennom dem.

La meg dele noen refleksjoner om hvordan du kan tenke omkring slike beslutninger på en måte som tar hensyn til både det kortsiktige og langsiktige perspektivet.

Boligkjøp: den største investeringen for de fleste

Kjøp av bolig er trolig den største økonomiske beslutningen de fleste av oss tar. Det påvirker ikke bare hvor vi bor og hvordan vi lever, men også hvor mye vi kan spare til pensjon i årene fremover.

Jeg husker hvor spent jeg var da jeg kjøpte min første bolig. Megleren og banken sa jeg hadde råd til mye mer enn det jeg kjøpte, men jeg valgte bevisst noe som gav meg rom for annen sparing. I ettertid er jeg glad for det valget, selv om jeg av og til tenker på hvor fin den dyrere boligen var.

En ting mange ikke tenker nok på ved boligkjøp, er de løpende kostnadene utover selve lånet. Kommunale avgifter, strøm, vedlikehold, forsikring – det kan fort bli flere tusen kroner måneden oppå lånebetalingen. Og vedlikeholdskostnadene har en tendens til å øke jo eldre boligen blir.

Det er også verdt å tenke på hvor du vil bo som pensjonist. Kjøper du bolig langt fra sentrum for å få mer for pengene, men blir avhengig av bil? Vil du ha råd til den bilen som pensjonist, eller bør du heller prioritere kollektivtilgang? Det finnes ikke riktige svar, men det lønner seg å tenke gjennom scenariene.

Utdanning og karrierevalg: investering i fremtiden

Utdanningsinvesteringer kan være vanskelige å vurdere økonomisk, fordi de påvirker både hva du tjener nå og hvor mye du kan spare til pensjon over hele karrieren. Samtidig gir utdanning ofte mer enn bare økonomisk gevinst – trivsel, utviklingsmuligheter, og fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

Jeg har sett folk ta opp store studielån for utdanninger som ikke nødvendigvis gir høy lønn, men som de brenner for. Andre har valgt kortere, mer praktiske utdanninger som raskt gir god inntekt og mulighet for tidlig pensjonssparing. Begge tilnærminger kan være fornuftige, avhengig av hva som passer for deg.

Det som kan være verdt å tenke på, er at karrieren din påvirker ikke bare hvor mye du tjener, men også hvor lenge du kan jobbe. Fysisk krevende yrker kan gjøre det vanskelig å jobbe til normal pensjonsalder, noe som betyr at du trenger å spare mer i de årene du jobber.

På den andre siden kan noen yrker gi mulighet for å jobbe lenger enn normalt, kanskje på deltid eller som konsulent. Dette kan være verdifullt både for økonomi og livskvalitet, så det kan være lurt å tenke på hvordan karrieren din kan utvikle seg med alderen.

Familieøkonomi: når beslutninger påvirker flere

Hvis du bor sammen med noen, blir pensjonsplanlegging mer komplisert fordi du må ta hensyn til to personers situasjon. Kanskje har dere forskjellig alder, ulike pensjonsordsøkninger på jobb, eller forskjellige syn på hvor mye dere bør spare.

Barn endrer også regnestykket betydelig. Ikke bare har du mindre penger til egen pensjonssparing mens barna er små, men du vil kanskje også hjelpe dem med utdanning, boligkjøp, eller andre store utgifter når de blir voksne. Dette må balanseres mot eget behov for pensjonssparing.

En strategi som kan fungere er å se på familieøkonomien som helhet. Kanskje kan en av dere fokusere på karriere og høy inntekt, mens den andre tar hovedansvar for hjem og barn, men får kompensasjon gjennom bedre pensjonssparing. Eller dere kan dele både arbeids- og spareansvaret jevnt mellom dere.

Det viktigste er å ha åpne samtaler om økonomi og fremtidsplaner, og ikke la den ene ha alt ansvaret for pensjonsplanleggingen. Begge parter må forstå situasjonen og være med på beslutningene.

Tidsperspektiv: når bør du begynne?

Den mest vanlige kommentaren jeg får når folk snakker om pensjonssparing er: «Jeg burde ha begynt tidligere.» Det er sant at tid er din beste venn når det gjelder pensjonssparing, men det betyr ikke at det er for sent å begynne uansett hvor gammel du er.

La meg illustrere med et eksempel som viser kraften av å begynne tidlig: Hvis du er 25 år og sparer 2.000 kroner måneden til du fyller 67, med 5 prosent årlig avkastning, vil du ha rundt 3,2 millioner kroner. Hvis du venter til du er 35 år og sparer samme beløp, får du rundt 1,9 millioner kroner. Ti år senere start koster deg 1,3 millioner kroner!

Men poenget er ikke å deprimere deg hvis du har begynt sent, men å vise at det lønner seg å begynne så snart som mulig. Selv om du er 50 år og begynner å spare 3.000 kroner måneden, kan du fortsatt bygge opp en pen sum til pensjonen din.

I 20-årene: grunnsteinen legges

Hvis du er i 20-årene og leser dette, har du en fantastisk mulighet. Selv beskjedne beløp du setter av nå, vil vokse til betydelige summer over tid. Samtidig forstår jeg at det kan være vanskelig å prioritere pensjonssparing når du kanskje har studielån, vil kjøpe bolig, og ønsker å nyte ungdommen.

En strategi som kan fungere er å starte smått, men starte. Sett av 500-1000 kroner måneden hvis du kan. Når lønnen øker eller du betaler ned andre lån, kan du øke pensjonssparingen tilsvarende. Poenget er å få det til en vane før du vender deg til å bruke alle pengene på andre ting.

BSU kan være et godt sted å starte i 20-årene, siden det gir fleksibilitet til både boligkjøp og senere pensjonssparing. Når du fyller 34 eller har kjøpt bolig, kan du gå over til IPS eller andre pensjonsformer.

I 30- og 40-årene: intensivert satsning

Dette er ofte tiårene hvor inntekten øker mest, men også hvor utgiftene til familie og bolig kan være høye. Det kan være fristende å utsette pensjonssparingen til «når barna blir større» eller «når vi har betalt ned mer av boliglånet», men dette er samtidig tiårene hvor du fortsatt har lang tid til pensjon.

En tilnærming som kan fungere er å automatisere pensjonssparingen slik at den «tas» før du ser pengene. Sett opp en fast overføring den dagen lønnen kommer inn, så slipper du å ta beslutningen hver måned om du har råd til å spare.

Det kan også være lurt å øke pensjonssparingen hver gang du får lønnsøkning. Hvis du får 10.000 kroner mer årlig i lønn, kan du for eksempel sette 5.000 kroner av til pensjonssparing og bruke 5.000 kroner på å forbedre hverdagen. Da øker både levestandarden og pensjonssparingen din over tid.

I 50-årene og oppover: intensiv sluttspurt

Hvis du er i 50-årene og ikke har spart nok til pensjon, kan det føles overveldende. Men du har fortsatt 15-20 år til normal pensjonsalder, og disse årene er ofte de hvor inntekten er høyest og utgiftene begynner å synke (barn som flytter hjemmefra, boliglån som nedbetales).

Nå blir det viktigere å spare mye heller enn å optimalisere avkastningen. Du har ikke tid til å vente ut markedsnedganger, så det kan være klokt å ha en større andel av pensjonssparingen i trygge plasseringer selv om avkastningen blir lavere.

Det kan også være verdt å vurdere å jobbe noen år lenger enn planlagt hvis det er mulig. Hvert ekstra år du jobber er et år mindre du trenger pensjonspenger til, og et år mer du kan spare. For mange kan dette gjøre stor forskjell på pensjonskvaliteten.

Inflasjon og kjøpekraft: den skjulte pensjontyven

Inflasjon er kanskje det mest undervurderte aspektet ved pensjonsplanlegging. Det er lett å tenke at hvis du har spart 2 millioner kroner til pensjon, så har du 2 millioner kroner å rutte med. Men pengenes verdi endrer seg over tid, og det som koster 100 kroner i dag, vil koste mer om 20 år.

La meg gi deg et konkret eksempel: Min bestemor fortalte ofte om da hun var ung og kunne kjøpe middag for hele familien for fem kroner. Det høres utrolig billig ut i dag, men på den tiden var fem kroner mye penger. Poenget er at pengenes verdi er relativ til prisen på det vi kjøper.

I Norge har inflasjonen ligget på rundt 2-3 prosent årlig over lang tid, med noen perioder høyere og andre lavere. Det betyr at pengenes kjøpekraft halveres omtrent hver 25. år. Hvis du er 40 år i dag og skal pensjonere deg om 27 år, trenger du dobbelt så mye penger for å ha samme kjøpekraft som i dag.

Hvordan inflasjon påvirker pensjonssparingen

La oss si at du regner ut at du trenger 500.000 kroner årlig for å leve komfortabelt som pensjonist, basert på dagens prisnivå. Hvis du er 30 år nå og skal pensjonere deg om 37 år, med 2,5 prosent årlig inflasjon, vil du trenge rundt 1,2 millioner kroner årlig for samme levestandard.

Dette betyr ikke at pensjonssparingen er håpløs, men at du må tenke på realavkastning – avkastningen minus inflasjonen. Hvis pensjonssparingen din gir 5 prosent årlig avkastning og inflasjonen er 2,5 prosent, er den reelle avkastningen 2,5 prosent.

Bankinnskudd som gir 3 prosent rente når inflasjonen er 3 prosent, gir null realavkastning. Pengene beholder kjøpekraften, men vokser ikke i verdi. Dette er hvorfor mange anbefaler å ha deler av pensjonssparingen i verdipapirer som historisk har gitt avkastning over inflasjonen over tid.

Strategier for å beskytte seg mot inflasjon

Aksjer og aksjefond har historisk vært god beskyttelse mot inflasjon over lang tid. Selskaper kan ofte øke prisene sine når kostnadene stiger, noe som kan gi aksjonærene beskyttelse mot inflasjonen. Men på kort sikt kan aksjekursene svinge mye, så dette krever at du tåler risiko og har lang tidshorisont.

Eiendom er en annen tradisjonell inflasjonssikring. Både boligpriser og leiepriser har historisk fulgt inflasjonen over tid. Hvis du eier boligen din, har du allerede en viss beskyttelse mot inflasjon gjennom denne.

Noen pensjonsspareordninger har inflasjonsjustering innebygd. NAV justerer for eksempel pensjonen årlig basert på lønns- og prisutvikling. Mange tjenestepensjoner har også inflasjonsjustering, selv om detaljene varierer mellom ordningene.

Det viktigste er å være klar over inflasjonsproblematikken når du planlegger pensjon. Ikke tenk bare på hvor mye penger du trenger, men hvor mye kjøpekraft du trenger for å leve som du ønsker.

Skatteoptimalisering for pensjonister

Skatt er noe mange glemmer når de planlegger pensjon. De regner på hvor mye de skal spare, men tenker ikke på at pengene ofte må beskattes når de tas ut. Samtidig har pensjonister noen skattefordeler som kan være lure å utnytte.

Jeg husker at min far ble overrasket over hvor mye skatt han måtte betale av pensjonen sin det første året. Han hadde ikke tenkt på at pensjon fra NAV og tjenestepensjon beskattes som vanlig lønnsinntekt, og endte opp med en ubehagelig skatteregning.

Hvordan pensjonsinntekt beskattes

Pensjon fra NAV beskattes som vanlig inntekt, men du får et skattefradrag (pensjonisinntekt) som gjør at du betaler litt mindre skatt enn lønnsmottakere med samme inntekt. Fradraget er på rundt 31.500 kroner for 2024, men det trappes ned hvis pensjonen din er høy.

Tjenestepensjon beskattes også som vanlig inntekt når den utbetales. Hvis du har spart i en IPS-ordning, beskattes uttakene derfra også som vanlig inntekt. BSU-midler kan derimot tas ut skattefritt hvis du ikke har brukt dem til boligkjøp og venter til du fyller 62 år.

Avkastning på aksjer og fond beskattes forskjellig avhengig av hvordan du tar den ut. Realiserte gevinster (når du selger verdipapirene) beskattes med 22 prosent skatt på gevinsten. Utbytte beskattes også med 22 prosent, men du får et fradrag som gjør at den effektive skatten ofte blir lavere.

Strategier for å minimere skatt

En strategi som kan lønne seg er å tenke på rekkefølgen du tar ut pensjonspenger. Hvis du har ulike typer sparemidler med forskjellig skattebehandling, kan det være smart å ta ut de mest skattebelastede først mens du fortsatt har andre inntekter, og så ta ut de mindre skattebelastede når du har lavere samlet inntekt.

For eksempel kan det lønne seg å ta ut IPS-midler tidlig i pensjonsperioden når du kanskje også har noe arbeidsinntekt, fordi du likevel betaler høy marginalskatt. Senere, når inntekten din er lavere, kan du ta ut midler fra verdipapirsparing som beskattes med flat sats på 22 prosent.

Det kan også være smart å spre uttak over flere år for å unngå å komme i høyere skatteklasse. I stedet for å ta ut store beløp ett år, kan det lønne seg å ta ut mindre beløp over flere år hvis det holder deg i en lavere marginalskatt.

Gaver og arv har også skattemessige implikasjoner som kan påvirke pensjonsplanleggingen. Hvis du planlegger å gi penger til barn eller barnebarn, kan det være skattemessig smart å gjøre dette mens du lever heller enn å la det inngå i arven.

Vanlige feil i pensjonsplanleggingen

Etter mange år med å hjelpe folk med pensjon, har jeg sett de samme feilene gjenta seg gang på gang. Ikke fordi folk er dumme eller late, men fordi pensjon er komplisert og det er lett å gjøre feilvurderinger når man tenker på noe som er så langt frem i tid.

La meg dele de vanligste feilene jeg har observert, og hvordan du kan unngå dem.

Å undervurdere hvor mye du trenger

Mange tenker at de trenger mindre penger som pensjonister fordi de ikke lenger har arbeidsrelaterte utgifter eller boliglån. Det kan stemme for noen, men jeg har sett mange som ble overrasket over hvor mye de fortsatt brukte på mat, transport, hobbyer, og ikke minst – helsetjenester.

Som pensjonist kan du få mer tid til å gjøre ting du tidligere ikke hadde tid til, og det kan faktisk øke forbruket ditt. Kanskje vil du reise mer, ta kurs, eller investere i hobbyer. Samtidig kan aldersrelaterte behov som hjemmehjelp, transport, eller medisiner øke utgiftene dine.

En tommelfingerregel mange bruker er at du trenger 60-80 prosent av arbeidsinntekten din for å opprettholde samme levestandard som pensjonist. Men dette er bare en grov pekepinn – det viktigste er å tenke gjennom dine konkrete behov og ønsker.

Å overvurdere avkastningen

Det er lett å bli optimistisk når man leser om aksjemarkedets historiske avkastning på 7-10 prosent årlig. Men det er viktig å huske at disse tallene ofte ikke tar hensyn til inflasjon, skatter, og avgifter. Den reelle avkastningen du sitter igjen med er ofte betydelig lavere.

Jeg har sett folk planlegge pensjonen sin basert på urealistisk høy avkastning, og så bli skuffet når virkeligheten innhenter dem. Det er bedre å være konservativ i beregningene og bli positivt overrasket, enn å være for optimistisk og oppdage at man ikke har spart nok.

Samtidig er det en feil å være for pessimistisk og la pengene stå på bankkonto med minimal avkastning. Historisk har en blandet portefølje med aksjer og obligasjoner gitt god realavkastning over lang tid, selv etter inflasjon og skatter.

Å glemme inflasjonen

Som jeg nevnte tidligere, er inflasjon en av de viktigste faktorene å ta hensyn til i pensjonskplanleggingen, men mange glemmer den helt. De regner på hvor mye de trenger basert på dagens priser, uten å tenke på at alt blir dyrere over tid.

Dette kan føre til at folk som trodde de hadde spart nok, oppdager at pensjonssparingen ikke strekker så langt som forventet. Det er bedre å overestimere effekten av inflasjon enn å undervurdere den.

Å vente for lenge med å begynne

Prokrastinering er kanskje den dyreste feilen du kan gjøre når det gjelder pensjonssparing. Hver måned du venter med å begynne, koster deg potensielt tusenvis av kroner i tapt avkastning over tid.

Mange tenker at de skal vente til de har «råd» til å spare mye, men det er bedre å begynne med lite enn å ikke begynne i det hele tatt. Du kan alltid øke sparingen senere når økonomien tillater det.

Andre venter på «det perfekte» spareproduktet eller investeringsstrategien. Men sannheten er at det viktigste ikke er å finne den perfekte løsningen, men å komme i gang og så justere underveis.

Praktiske tips for å komme i gang

Nå som vi har gått gjennom teorien, la oss se på hvordan du faktisk kan komme i gang med pensjonsplanleggingen din. Det trenger ikke være komplisert eller overveldende – det viktigste er å ta det første steget.

Kartlegg din nåværende situasjon

Start med å få oversikt over hvor du står i dag. Hvor mye har du allerede spart til pensjon? Hvilken tjenestepensjon har du på jobben? Hvor mye kan du forvente fra NAV? Det finnes gode kalkulatorer på internett som kan hjelpe deg med disse beregningene.

Se også på din nåværende økonomi. Hvor mye har du i inntekt og utgifter? Hvor mye kan du realistisk sette av til pensjonssparing hver måned uten at det går ut over livskvaliteten din på en urimelig måte?

Ikke glem å ta hensyn til annen gjeld du har. Høyrentegjeld som kredittkort bør prioriteres ned før du øker pensjonssparingen, siden renten på slik gjeld ofte er høyere enn forventet avkastning på pensjonssparing.

Sett realistiske mål

Basert på kartleggingen kan du sette opp mål for pensjonssparingen din. Hvor mye vil du trenge totalt? Hvor mye må du spare årlig for å nå det målet? Er det realistisk, eller må du justere enten målene eller sparingen?

Det kan være lurt å sette både kortsiktige og langsiktige mål. Kanskje er det langsiktige målet å ha 4 millioner kroner til pensjon, men det kortsiktige målet er å spare 50.000 kroner det neste året. De kortsiktige målene gjør det lettere å holde motivasjonen oppe.

Husk også at målene kan justeres underveis. Hvis du får høyere inntekt, kan du øke sparemålene. Hvis livssituasjonen endres, må du kanskje justere ned. Det viktigste er at du har en plan å arbeide etter.

Automatiser sparingen

Den beste måten å sikre at pensjonssparingen faktisk skjer, er å automatisere den. Sett opp faste overføringer fra lønnskontoen din til pensjonssparing den dagen lønnen kommer inn. Da «tar» du pensjonspengene før du rekker å bruke dem på andre ting.

Start gjerne med et beløp du er helt sikker på at du har råd til, selv om det ikke er så mye. Det er bedre å spare 1.000 kroner måneden konsistent enn å spare 3.000 kroner noen måneder og ingenting andre måneder.

Når du får lønnsøkning eller andre inntektsøkninger, kan du øke den automatiske sparingen tilsvarende. Da vokser pensjonssparingen din i takt med inntekten uten at du merker det så mye i hverdagsøkonomien.

Langsiktige råd for klokere økonomiske valg

Etter å ha jobbet med personlig økonomi i mange år, er det noen grunnleggende prinsipper jeg har sett fungere for folk som lykkes med å bygge trygg økonomi over tid. Disse prinsippene gjelder ikke bare for pensjonssparing, men for alle økonomiske beslutninger du tar.

Tenk langsiktig, handle i dag

Det paradoksale ved pensjonssparing er at du må ta hensyn til noe som skjer langt frem i tid, men handlingene må gjøres i dag. Det er lett å tenke at du kan begynne i morgen, neste måned, eller neste år, men hver dag du venter koster deg penger i tapte renter og renters rente.

Samtidig må du ikke la det langsiktige perspektivet paralysere deg fra å ta beslutninger. Du kommer aldri til å ha perfekt informasjon om hvordan fremtiden blir, så du må ta beslutninger basert på det du vet i dag og justere underveis.

En strategi som fungerer er å tenke på pensjonssparing som en forsikring. Du betaler premier i dag for å sikre deg mot en fremtid hvor du ikke kan eller vil jobbe. Som med all forsikring håper du at du ikke kommer til å trenge den (kanskje vinner du i lotto!), men du er glad for å ha den hvis du trenger den.

Vær kritisk til råd og produkter

Finansbransjen er full av folk som vil hjelpe deg med å investere og spare penger, men husk at de fleste av dem tjener penger på tjenestene de selger deg. Det betyr ikke at de er useriøse, men at du bør være kritisk til rådene du får og forstå hvordan rådgiveren din tjener penger.

Spør alltid om kostnadene ved de produktene du blir tilbudt. Høye årlige avgifter kan spise opp mye av avkastningen din over tid. En fond med 2 prosent årlig avgift kan koste deg hundretusener av kroner over en 30-års periode sammenlignet med et tilsvarende fond med 0,5 prosent avgift.

Vær også skeptisk til produkter som lover urealistisk høy avkastning eller garantert gevinst. Som den gamle sannheten sier: hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det trolig det.

Diversifiser, men ikke overdrivelse

Diversifisering – å spre risikoen – er et av de få gratis lunsjene i investeringsverdenen. Ved å spre pensjonssparingen din på ulike typer investeringer, reduserer du risikoen uten nødvendigvis å redusere forventet avkastning.

Men det er mulig å overdrive. Du trenger ikke 20 forskjellige aksjefond eller investeringer i alle verdens markeder for å få god diversifisering. Noen brede indeksfond, kanskje kombinert med litt obligasjoner og bankinnskudd, kan gi god diversifisering uten å bli unødvendig komplisert.

Husk også at diversifisering handler om mer enn bare investeringer. Du kan diversifisere risiko ved å ha flere inntektskilder, ved å utvikle ferdigheter som er etterspurt i arbeidsmarkedet, og ved å bygge et nettverk av mennesker som kan hjelpe deg hvis ting går galt.

Se på din situasjon helhetlig

Pensjonssparing skjer ikke i et vakuum – det er en del av din samlede økonomiske situasjon. Kanskje gir det mer mening for deg å betale ned høyrentegjeld før du øker pensjonssparingen. Eller kanskje bør du bygge opp et akuttfond før du binder opp penger i pensjonssparing som du ikke kan ta ut.

Se også på hvordan pensjonssparingen din passer inn i familiesituasjonen din. Hvis du er gift eller samboer, må dere koordinere pensjonsplanene deres. Hvis du har barn, må du balansere deres behov mot ditt eget behov for pensjonssparing.

Og glem ikke livskvaliteten her og nå. Det nytter ikke å spare så mye til pensjon at du ikke har råd til å leve et meningsfullt liv i dag. Målet er å finne en balanse som gir deg trygghet for fremtiden uten å ofre alt av livsglede i dag.

Ofte stilte spørsmål om pensjonssparing

Hvor mye bør jeg spare til pensjon hvert år?

Dette avhenger av mange faktorer: din alder, nåværende pensjonssparing, forventet pensjon fra NAV og jobben, og ønsket levestandard som pensjonist. En tommelfingerregel er å spare 10-15 prosent av bruttoinntekten til pensjon, men dette inkluderer tjenestepensjon fra jobben. Hvis du har dårlig tjenestepensjon, må du kompensere med mer privat sparing. Det viktigste er å begynne med det du har råd til og øke sparingen når økonomien tillater det. Selv 500-1000 kroner måneden fra ung alder kan vokse til betydelige summer over tid takket være rentes rente-effekten.

Er det for sent å begynne med pensjonssparing hvis jeg er over 40?

Det er aldri for sent å begynne, men jo senere du starter, desto mer må du spare årlig for å nå samme mål. Hvis du er 40 år og har lite pensjonssparing fra før, må du regne med å spare en større andel av inntekten enn noen som begynte i 20-årene. Men du har fortsatt 25-30 år til pensjon, og det er mer enn nok tid til å bygge opp en anstendig pensjon hvis du prioriterer det. Mange i 40-årene har også høyere inntekt og lavere utgifter (barn som blir større) enn tidligere, noe som kan gjøre det enklere å spare større beløp. Det viktigste er å lage en realistisk plan og begynne umiddelbart.

Bør jeg betale ned boliglån eller spare til pensjon?

Dette er en av de vanligste dilemmaene i personlig økonomi. Svaret avhenger av renten på lånet ditt og forventet avkastning på pensjonssparingen. Hvis boliglånet ditt har 4 prosent rente og du forventer 6 prosent avkastning på pensjonssparingen, kan det matematisk sett lønne seg å spare til pensjon. Men det finnes andre faktorer å vurdere: trygghetsfølelsen ved å være gjeldfri, skattefordeler ved pensjonssparing, og risiko i investeringene. Mange velger en kombinasjon – å betale litt ekstra på lånet og spare litt til pensjon samtidig. Uansett hva du velger, er det viktig at du gjør et bevisst valg basert på din situasjon og risikovilje.

Hvilken spareform gir best avkastning til pensjon?

Historisk har aksjemarkedet gitt høyest avkastning over lange perioder, men også høyest risiko. For pensjonssparing med lang tidshorisont anbefaler mange en blandet portefølje med hovedvekt på aksjer når du er ung, og gradvis mer i obligasjoner og bankinnskudd jo nærmere pensjon du kommer. IPS gir skattefordeler som kan veie opp for noe lavere avkastning på investeringene. BSU kan være smart for unge mennesker under 34 år på grunn av skattefordelene og fleksibiliteten. Det viktigste er å velge spareformer du forstår og er komfortabel med, og å spre risikoen ved ikke å legge alle eggene i samme kurv. Husk at høy avkastning alltid kommer med høyere risiko.

Hvordan påvirker skilsmisse pensjonssparingen min?

Skilsmisse kan ha stor påvirkning på pensjonssituasjonen din, både positivt og negativt. Pensjonssparing som er bygget opp under ekteskapet regnes normalt som felleseie og skal deles likt mellom ektefellene, med mindre dere har avtalt noe annet i ektepakt. Dette gjelder både private pensjonssparing og opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordninger. På den positive siden kan du få andel av ektefellens pensjonssparing. På den negative siden mister du halvparten av din egen sparing og må ofte klare deg på én inntekt fremover. Etter skilsmisse må du lage nye pensjonsberegninger basert på din nye økonomiske situasjon. Dette er kompliserte spørsmål hvor det kan være lurt å få juridisk og økonomisk rådgivning.

Kan jeg ta ut pensjonspenger før pensjonsalder hvis jeg får økonomiske problemer?

Dette avhenger av hvilke sparordninger du har. IPS-midler er normalt låst til du fyller 62 år, men det finnes noen unntaksbestemmelser ved alvorlig sykdom eller uførhet. BSU-midler kan tas ut når som helst, men da mister du skattefordelene og må betale tilbake tidligere skattefradrag med renter. Vanlige sparekontoer og verdipapirfond kan selvsagt tas ut når du vil, men da går pengene ikke til pensjon lengre. Tjenestepensjon kan normalt ikke tas ut før pensjonsalder. Derfor er det viktig å ha et eget akuttfond på vanlig sparekonto som du kan bruke ved uforutsette utgifter, slik at du slipper å røre pensjonssparingen din. Som hovedregel bør pensjonspenger forbli urørt til pensjon.

Hvordan endrer nye EU-regler pensjonssparingen min?

Som EØS-land følger Norge mange EU-direktiver som påvirker finansmarkedene, men de konkrete effektene for norske pensjonssparere er begrenset siden vi ikke er EU-medlem og har våre egne pensjonssystemer. Det som kan påvirke oss er regler om finansielle tjenester, avgifter på fond, og regler for forsikringsselskaper som tilbyr pensjonsprodukter. EU jobber også med direktiver om bærekraftige investeringer som kan påvirke hvilke investeringsmuligheter du har i pensjonssparingen din. For de fleste pensjonssparere vil disse endringene ikke ha stor direkte betydning, men de kan påvirke kostnader og produktutvalg over tid. Det viktigste er å holde deg oppdatert gjennom nyhetene og rådgivere, men ikke la frykt for regelendringer hindre deg fra å spare til pensjon.

Bør jeg velge aktive eller passive fond til pensjonssparing?

Passive fond (indeksfond) følger en markedsindeks og har vanligvis lavere avgifter enn aktive fond hvor forvalterne prøver å slå markedet. Forskning viser at de fleste aktive fond ikke klarer å slå markedet over tid etter at avgifter er trukket fra. For pensjonssparing, hvor du har lang tidshorisont og kostnader får stor betydning over tid, kan passive fond derfor være et godt valg. De gir bred diversifisering til lave kostnader. Men det finnes også aktive fond som har levert god avkastning over tid, spesielt innenfor nisjeområder eller spesielle markeder. Noen foretrekker også å ha en aktiv forvalter som kan tilpasse strategien etter markedssituasjonen. En kombinasjon kan også fungere – for eksempel hovedvekten i passive fond og en mindre del i aktive fond du tror på.